Figur 16: Høvik stasjon (Foto: Terje Borud, Banenor)

En viktig del av reisekjeden er at den omkringliggende infrastrukturen også er universelt utformet, og ikke bare transportmidlene.

7.1 Hva er infrastruktur?

Infrastruktur er et like viktig område i reisekjeden som transportmidlene når det gjelder universell utforming. Infrastruktur omfatter stasjoner, terminaler, holdeplasser og terminaler, men også IKT.

Bygninger knyttet til offentlig transport er å regne som arbeids- og publikumsbygninger når det gjelder krav til universell utforming. For bygninger gjelder krav gitt i plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK 17), når det gjelder universell utforming.

Krav til universell utforming av bygninger er regulert og spesifisert i plan- og bygningsloven, Byggteknisk forskrift (TEK 17) og veiledningen til denne, samt i diverse standarder, spesielt NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger.

I dette kapitlet gjengis de viktigste kravene som gjelder universell utforming i offentlige bygg, med referanse til byggteknisk forskrift, TEK 17. I tillegg gjennomgår vi noen relevante standarder, brukerbehov og anbefalinger.

7.2 Stasjoner og terminaler

7.2.1 Planløsninger

Krav i byggeteknisk forskrift

Det er viktig med gode helhetlige planløsninger for publikumsbygg knyttet til transport. Det er viktig for at passasjerer på lettest mulig måte skal kunne orientere seg frem til punkter man søker, fra billettering, toaletter, kafeteriaer og plattformer for tog og buss, uten å støte på barrierer.

• 12-1. Krav til planløsning og universell utforming av byggverk i Tek17 krever at «Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse».

En planløsning skal for å oppfylle krav om universell utforming være enkel og logisk, med mest mulig rette vinkler og fargebruk som understreker planløsningen. I følge Byggteknisk forskrift § 12-5 skal byggverk ha planløsning som gjør det lett å orientere seg, og publikumsbygg, som tog- og bussterminaler, skal ha «planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum».

Figur 17: Heggedal togstasjon (Foto: Terje Borud, Banenor)

Veiledning og norsk standard

I Direktoratet for byggekvalitets veiledning til Byggteknisk forskrift skriver man at publikumsbygg «vurderes i forhold til planlagt og sikker bruk, muligheten for god orientering, og hensynet til et godt innemiljø». Videre at «likestilt atkomst til rommene vil innebære at hovedløsningen er brukbar for alle målgruppene som byggverket er beregnet for»[i]. Alt dette må derfor tas høyde for ved utvikling av planløsning for publikumsbygg knyttet til transport. Dette omfatter:

• Behovene til mennesker med nedsatt bevegelsesevne, orienteringsevne og ømfintlighet for stoffer i miljøet skal være dimensjonerende. For at dette skal oppnås, må arbeidet baseres på noen generelle prinsipper for å ivareta disse gruppene.
• De generelle prinsippene omfatter krav og konkrete normer for utformingen av bygningene knyttet til transport og prinsipper for spesielle typer av anlegg. En må basere arbeidet på generelle prinsipper for å ivareta de tre dimensjonerende gruppene slik at alle kan bruke anleggene; krav, konkrete normer for utforming, og prinsipper for spesielle typer anlegg.
• De konkrete kravene vil være målbare størrelser som er fastsatt for eksempel i Byggteknisk forskrift (Tek17) og standarder (NS 11001-1 med flere, disse er dog ikke lovfestede) og omfatter minstekrav. Det vil være relevant for å sikre at flere passasjerer har tilgang til infrastrukturen at man vurderer å velge løsninger som er bedre enn minstekravene, for eksempel når man gjør valg som berører plass, stigningsgrad, kontrastfarger og annet.
• Et annet hensyn er mest mulig gjenkjennbarhet i forhold til ulike anleggstyper; disse bør i størst mulig grad utformes mest mulig likt – for eksempel billettskranker, publikumstoaletter, informasjonspunkter og liknende. Gjenkjennbarhet reduserer risiko for uhell, gir trygghet, bedre flyt og tilgang til fasiliteter og tjenester.
• Et dimensjoneringsgrunnlag som omfatter passasjerer med nedsatt funksjonsevne, det vil si passasjerer med nedsatt bevegelsesevne og kraft, synshemmede og hørselshemmede, passasjerer med nedsatt taleevne og passasjerer som er ømfintlige for inneklimafaktorer, og andre. Er dette med i dimensjoneringsgrunnlaget vil løsningene være gode for alle passasjerer.
• Hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. De videre kapitlene beskriver dette i detalj.

7.2.2 Orientering og skilting

Krav i byggeteknisk forskrift

For å sikre likeverdig tilgang til informasjon formidlet ved skilting skal det sikres at:

• Skilt plasseres på slik måte at det ikke er fare for sammenstøt.
• Det skal være mulig å komme helt bort til skilt for å kunne lese.
• Avstanden fra underkanten av skilt som henger fra tak eller stikker ut fra vegg, er minst 2,25 m til underliggende gulv.
• Skilt og merking gir nødvendig informasjon.
• Det skal være synlig luminanskontrast på minst 0,8 mellom tekst og bunnfarge.
• Skilt og merking plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående.
• Etasjetall er visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer, med luminanskontrast 0,8.
• Skilt og merking som viser retning eller rom, utformes og plasseres slik at det er lett å orientere seg.
• Ved endring av gangretning bør retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon bør være mest mulig lik i hele bygningen.
• Skilt og merking er lett synlig, logisk og lesbar.

Anbefalinger

Norges Blindeforbund har laget en oversikt over ønsket skriftstørrelse på skilt i forhold til leseavstand for å sikre best mulig lesbarhet:

«For skilt som man kan gå inntil, skal mindre tekstmengder utformes med opphøyde taktile bokstaver. Vi anbefaler også punktskrift.»

Figur 18: Skilt med taktil skrift og punktskrift (Norges Blindeforbund)

• Ved viktige skilt bør informasjon ha taktil (opphøyet) skrift eller symbol.
• Viktig informasjon skal være tilgjengelig på lyd, eventuelt også i punktskrift.
• Gjennomlyste skilt skal ha lys tekst på mørk bakgrunn for å øke lesbarheten.
• Skilt man kan gå helt inntil, skal ha en bokstavhøyde på minimum 15 millimeter.

Tabellen viser minimumsverdiene for skriftstørrelse på skilt.

Tilleggskrav for informasjonstavler:
• Informasjonen skal presenteres som lyd og ha mulighet for forstørring.
• For skjerm skal det brukes lys skrift på mørk bakgrunn, minimum luminanskontrast på 0,8. Husk at skjermen er en lyskilde, en lys skjerm vil derfor blende». (Kilde: Norges Blindeforbund: Estetisk, trygt og tilgjengelig – En veileder for riktig utforming av bygg. Oslo 2014)

7.2.3 Parkeringsmuligheter

Krav i byggteknisk forskrift

I tilknytning til reise med buss og tog er en viktig del av reisekjeden at passasjerer med nedsatt funksjonsevne skal kunne parkere bil så nærmest mulig inngang til en terminalbygning eller andre bygninger som skal kunne benyttes av publikum. Dette omfatter ikke bare tydelig merking av plassene og at de befinner seg så nær inngangen som mulig (maksimalt 25 meter ifølge Direktoratet for byggkvalitet), men også at det er god belysning av parkeringsplassene, at det er lett å bevege seg til hovedinngangen og at det er tilgang på oppstillingsplass for eksempel for elektriske rullestoler, barnevogner osv.

Byggteknisk forskrift § 8-9 krever at: «(3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv.»[i].

• Som en del av en universelt utformet helhetsløsning skal bygninger som har krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, ha et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede, i samsvar med plan- og bygningsloven. (Se også 3.2.1).
• Parkeringsplasser skal være nær hovedinngang.
• Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning.
• Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket.
• Dersom det er plassert parkeringsautomater i nærheten av parkeringsplassen, skal også disse følge krav til universell utforming av automater, se punkt 6.

Annen relevant lovgivning

Fra veiledninger og norsk standard

• Dimensjonene for en parkeringsplass for forflytningshemmede[ii] er:
• Bredde 4,5 m og lengde 6,0 m (se Figur 7).
• Ved plassering av to parkeringsplasser ved siden av hverandre kan manøvreringsareal være felles for begge biler.

Betjeningsareal kan overlappe kjøreareal forutsatt oversiktlig plassering av parkeringsplass.

Figur 19: Dimensjonering av parkeringsplass (Norges Handikapforbund)

7.2.4 Inngangsparti

Krav i byggeteknisk forskrift

• Det er viktig at inngangsparti til byggverk knyttet til fergetransport ligger i kortest mulig avstand fra parkeringsplass og avstigningsplass fra for eksempel taxi og buss, for å sikre en universelt utformet løsning. Det er også flere krav til universell utforming av selve inngangspartiet i henhold til TEK17.
• Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfrie, ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12; hvileplan på minst 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell; fri bredde på mist 1,8 m; tverfall må maks 1:50; fast og sklisikkert dekke, visuell og taktil avgrensning og nødvendig belysning.
• Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.
• Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører.
• Inngangspartier skal være trinnfrie.
• Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minst 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør, skal feltet ligge utenfor dørens slagradius.

Figur 20: Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m (DIBK veiledning til Byggteknisk forskrift TEK17)

• Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer med rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren.
• Bryteren plasseres slik at personen ikke må oppholde seg innenfor dørens slagradius mens bryteren betjenes. Hensikten er å unngå at døren treffer personen når den åpner seg.

Figur 21: Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

Figur 22: Dimensjonering av inngangsparti (Norges Handikapforbund)

7.2.5 Trapper og rampe

Krav i byggeteknisk forskrift

Rampe

• I byggverk med krav om universell utforming skal rampens begynnelse være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn.

Ramper skal ha håndløper på begge sider i én høyde med overkant 0,8 m over dekket, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over dekket. Håndløperen skal ha kontrast til veggen og rekkverket. Håndløperen skal være utformet slik at den gir godt grep.

Figur 23: Eksempel på rampe med én håndløper (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

Figur Eksempel på rampe med én håndløper (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

• Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning på maks 1:15. For strekninger under 3,0m kan stigningen være maks 1:12. For hver 1,0 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde på minst 1,5m.
• Rampe skal ha en bredde som er tilpasset forventet transport, minste bredde bør være 0,9 m.

Trapp

Selv om trapper utgjør en barriere for mange passasjerer med nedsatt bevegelsesevne, er det mange andre personer med nedsatt funksjonsevne som kan benytte trapper. Det er viktig at krav til utforming i henhold til Byggteknisk forskrift følges for å sikre en universelt utformet løsning.

• Trapper skal ha sikker avgrensning og håndløper på begge sider. Håndløper skal være i én høyde med overkant 0,8 m, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, målt fra inntrinnets forkant.
• Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen. Markeringen på inntrinnet skal være i hele trinnets bredde i maksimum 0,04 m dybde.
• Trappen skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. Inntrinn i ganglinjen bør være minst 0,25 m. Trapper med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn.
• Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å hindre og stanse fall. Repos bør ha minst samme bredde som trappeløpet. Ved rette trapper skal det være minst 1,8 m. Det skal være repos ved høydeforskjeller på mer enn 3,3 m.
• Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate.
• Trapper med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minst 0,90 m og fri høyde på minst 2,1 m.
• Hovedtrapp med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minst 1,2 cm.
• Håndløperen skal ha luminanskontrast på minst 0,8 i forhold til bakgrunnen. Ved begynnelsen av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndløperen skal føres minst 0,3m forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.
• Håndløperen skal følge trappeløpet og rundt på mellomrepos (se figur)

Figur 24: Håndløperen skal følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

• Det skal være et farefelt foran det øverste trappetrinnet og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet i hele trappens bredde. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet skal merkes taktilt og visuelt med luminanskontrast på minst 0,8 i forhold til bakgrunnen. (se figur)

Figur 25: Enten kan én håndløper monteres med overkant 0,9 meter over forkanten på inntrinnet og den andre 0,2 meter lavere, eller én håndløper kan monteres i 0,8 meter høyde. (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

7.2.6 Heis

Krav i byggeteknisk forskrift

• Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere.

Figur 26: Dimensjonering av heis (Norges Handikapforbund)

• Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse.
• Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk.
• Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minst 0,9 m.
• De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.
• I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet.
• Følgende krav til størrelser gjelder:
  • I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 2,1 m.
  • I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 1,6 m.
  • Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 1,6 m.

7.2.7 Kommunikasjonsveier

Krav i byggeteknisk forskrift

• Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie, med stigninger ikke brattere enn 1:15.
• Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minst 1,5 m, i lange korridorer bør det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør kan ha fri bredde på minst 1,2 m.
• Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier.
• Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minst 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.
• Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon bør være mest mulig lik i hele bygningen.

Bilde 27: Eksempler på utendørs ledelinjer med kontrast for veifinning (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

Bilde 28: Eksempler på innendørs ledelinjer med kontrast for veifinning (Foto: Ski kommune og Jan Tore Lindskog/Omsorgsbygg Oslo KF)

• Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon. Gangsonen skal ha visuell og taktil avgrensning slik at den er lett synlig og følbar med stokk og føttene (Se også 4.7.2).

7.2.8 Informasjon

Krav i byggeteknisk forskrift

For at alle passasjerer skal ha likeverdig tilgang til informasjon må man sørge for at:

• Auditiv informasjon suppleres med visuell informasjon. For eksempel skal informasjon formidlet over høyttaler også være lesbar på monitorer.
• Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Derfor skal man bruke et mest mulig enkelt og klart språk når informasjon formidles.

Bilde 29: Skilt med god kontrast mellom tekst og bakgrunn (Foto: Universell Utforming AS)

7.2.9 Administrasjon/Resepsjon

Krav i byggeteknisk forskrift

• I byggverk med krav om universell utforming skal det være resepsjon eller informasjonstavle der dette er nødvendig. Resepsjoner og informasjonstavler bør være lette å finne og sentralt plasserte i forhold til hovedatkomsten.

Fra norsk standard

Skranken skal kunne benyttes av både stående og sittende. Minst 1000 mm av skrankebredden skal være høydetilpasset sittende stilling (høyde 800 mm) for skriving og betjening.

På hver side av skranken skal det være en manøvreringsområde for en sirkel med en diameter på minst 1600 mm.

Bilde 30: Nedsenket skranke (Foto: Universell Utforming AS)

7.2.10 Toaletter

Krav i byggeteknisk forskrift

For å sikre en universelt utformet løsning må toalettene være brukbare for den funksjonen de skal ha. Dette omfatter at:

• Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minst 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet, noe som innebærer at løst- eller fastmontert utstyr ikke kan plasseres her
• Det skal være fri lysåpning på minst 0,9 m frem til fri plass ved siden av toalettet.
• Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider, og håndstøtter montert på vegg anbefales.
• Håndstøtter skal ha eget feste for papir, og det anbefales at disse har demping ved senking slik at de ikke faller ned og treffer personen som skal bruke toalettet.
• Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten, minimum høyde mellom gulv og underkant vask på 0,67 m, i en dybde på 0,5 m.
• Gulv og vegger skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen. Synlig kontrast innebærer at luminanskontrasten må være minimum 0,4.

Figur 31: Synlig kontrast mellom gulvet, vegger og fastmontert utstyr. (Direktoratet for byggkvalitet, TEK17 § 12-9 Figur 3)

• Snuarealet for rullestol skal minimum være en snusirkel med diameter på 1,5 m.

Figur 32: Bad og toalett – detaljer som teller. Norges Handikapforbund

Figur 33: Bad og toalett – detaljer som teller. Norges Handikapforbund

Figur 34: Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett (Kilde: 4-All).

For å sikre universell utforming må man sørge for at utstyr og inventar er plassert på en hensiktsmessig måte. For eksempel må søppelbøtter ikke plasseres inn i toalettrom på en slik måte at det utgjør hindringer, som for eksempel tilgang til vaskeservant eller papirdispenser.

7.2.11 Hvileplasser

Krav i byggeteknisk forskrift

• I terminaler og lignende arealer med tilgang for passasjerer skal det være hvileplasser.

7.2.12 Vindu og andre glassfelt

Krav i byggeteknisk forskrift

• I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret.
• I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretningen.
• Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt skal være kontrastmerket med glassmarkør, som er synlig fra begge sider og i to høyder, med senter 0,9 m og 1,5 m over gulvet. Mønsteret i glassmarkøren i døren skal være forskjellig fra glassmarkøren i nærliggende glassfelt.

Figur 35: Forskjellig gassmarkering på vindu og dør (Foto: Universell Utforming AS)

7.2.13 Belysning

Krav i byggeteknisk forskrift

Belysning er sentralt for at passasjerer skal kunne orientere seg og bevege seg uten problemer, ikke minst i en nødssituasjon. Det finnes gode veiledere som kan konsulteres om belysning, blant annet Lyskulturs publikasjon om lys og universell utforming[i].

Lovfestede krav er:

• Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys.
• Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys.

For å oppnå universell utforming er det viktig at belysning er tilfredsstillende for 1) evakuering og 2) at publikum kan utføre de gjøremål og motta de tjenester som skal foregå i bygningen. Det innebærer god planlegging av belysningen slik at den bidrar til å skille mellom gulv og vegger og himlinger og til å belyse for eksempel skilt, dører, trapper og andre interiørmessige elementer. For å unngå blending skal lyskildene være avskjermet og planlagt med hensyn til brukerne i rommet.

Plasseringen av belysning i korridorer og gangsoner kan understreke retningen på denne, og gjøre det enklere å orientere seg.

Belysning bør gi jevnt lys på gangbanen. Punktbelysning som skaper mørke områder på gangbanen må unngås.

Trapper og begynnelsen på trapper skal ha god belysning. Det er viktig at belysningen plasseres slik at den ikke blender personer som går i trappen, på vei opp eller ned.

Skilt må ha tilstrekkelig belysning for å kunne ses og leses.

Ved skranker og billettluker må belysningen være planlagt i hensyn til både kunder og arbeidstakere og i tilstrekkelig mengde til å utføre oppgaver tilknytte denne, det kan f.eks. være bruk av betalingsautomater eller å kunne lese på lepper til den som betjener skranken.

Veiledning og norsk standard

Fellesarealer skal i henhold til Norsk Standard NS 11001-1:2018 ha en belysning på minst 150 lx målt på gulv. I tillegg vil det være viktig med god planlegging og plassering av ledelys med henblikk på evakuering, og at belysningen planlegges på en slik måte at den bidrar til god forståelse av rom og romutforming.

Anbefalinger

[i] Lyskultur har utformet en publikasjon vedr. belysning og universell utforming, se https://www.lyskultur.no/26-belysning-og-universell-utforming.6050512-342096.html

7.2.14 Akustikk

Krav i byggeteknisk forskrift

• I byggverk for publikum og arbeidsbygning bør det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring bør være tydelig merket.

For å oppnå universell utforming er det viktig at lyd og akustikk har betydning for orientering i og mellom rom. Dette har å gjøre med bruk av materialer, bl.a. for å redusere etterklangstid og støy, og for å legge til rette for god taleforståelse.

Et annet viktig punkt er at lyd skal være tydelig og jevnt fordelt, det er derfor nødvendig med god planlegging av akustiske forhold i rommene, samt bruk av høyttaleranlegg/lydfordelingsanlegg. Lydutjevningsanlegg og teleslynge skal være installert i rom som brukes av allmennheten, for eksempel i foajeer, terminaler og varslingsanlegg.

7.3 Holdeplasser

Figur 36: Bussholdeplass med kontraststripe og benk (Foto: Viken fylkeskommune)

7.3.1 Innledning

Holdeplasser er en viktig del av infrastrukturen rundt buss- og banetransport. Krav til universell utforming omfatter ledelinjer, taktile kart, eventuelle informasjonsskranker, selve påstigningsplattformene, eventuelle toaletter, kiosker, oppbevaringsbokser og annet.

7.3.2 Lovfestede krav

Krav i byggteknisk forskrift

7.3.3 Standarder og veiledere

Håndbok V 123 Kollektivhåndboka

Håndbok V123 er en del av Statens vegvesens håndbokserie og er en veiledning på nivå 2. Håndboka må først og fremst sees på som en teknisk veiledning for planlegging og utforming av infrastruktur for buss. Veiledningen er et supplement til håndbok N100 Veg- og gateutforming som inneholder krav knyttet til utforming av anlegg for kollektivtrafikk. Fraviksbehandling av krav i normalene følger fastsatte rutiner, jf. håndbok N100 Veg- og gateutforming (se over). Håndboken tar opp blant annet markeds- og utviklingstrekk, fysiske størrelser og dimensjoner blant annet for buss, holdeplasser og snuplasser, kollektivknutepunkt og fremkommelighet. Det følgende er relevante utdrag:

7.4.2 Plassering av holdeplass

Flere forhold må vurderes ved plassering av holdeplass:
• kontakt mot viktige målpunkter
• tilknytning til gang- og sykkelveg
• kundenes behov ved plassering av fotgjengerkryssinger slik at fotgjenger naturlig bruker de anlagte kryssingspunktene enten disse er i plan eller planskilte
• omstigning
• vurdering av trafikksikkerhet
• holdeplasser plasseres etter signalanlegg av hensyn til bussprioritering
• plattform skal ligge på rett linje av hensynet til på- og avstigning både gjennom for- og bakdør
• holdeplasser i venstrekurve unngås da sjåføren har dårlig sikt og høyre bakhjul vanskelig kommer inntil plattform
• holdeplasser i høyrekurve unngås da sjåfør og øvrig trafikk har dårlig sikt
Holdeplasser bør ikke ligge slik at bussen stanser nærmere enn 5 m foran et gangfelt eller minst 1 m etter gangfeltet (bussens bakpart).
Holdeplasser legges der det er tilstrekkelig sikt i begge retninger, ikke i uoversiktlige kurver, ved bakketopper og lignende. Holdeplasser kan legges innenfor frisiktsoner i vegkryss. Konfliktnivået vil være avhengig av bussfrekvens og trafikkmengder. Leskur og sykkelparkering plasseres utenfor frisiktsonen.
Det skal sikres sikt bakover fra bussens speil i en lengde lik 1,2 ganger stoppsikt.

7.4.4 Valg av holdeplasstype

I håndbok N100 Veg- og gateutforming er det ulike krav til veg og gate både med hensyn til transportfunksjoner og transportformer, omgivelser, fartsgrenser og trafikkmengder. Dette har konsekvenser for valg og utforming av holdeplasstype. Kravene er sammenstilt i dette kapittelet. Ved valg av holdeplasstype må det alltid gjøres en vurdering av trafikksikkerhet, framkommelighet og stedlige forhold. Valg av holdeplasstype må også ta hensyn til marked og kapasitetsbehov.

Busslomme er areal for holdeplass som ligger inntil kjørebanen. Holdeplassen kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller atskilt fra denne med en refuge. Busslommer gir god framkommelighet for biltrafikken, men medfører normalt økt tidsbruk for kollektivtrafikken. Inn- og utkjøring av busslomme tar lenger tid enn ved kantstopp og gir dårligere komfort for passasjerene. Busslomme krever også mer areal.

Kantstopp er holdeplass med stopp i vegbanen. Kantstopp prioriterer kollektivtrafikkens framkommelighet framfor biltrafikken. Kantstopp gir kort betjeningstid, god komfort for busspassasjerene, er lite arealkrevende, er enklere å drifte og vedlikeholde. Kantstopp har lavere investeringskostnader enn busslomme. Der det er mye busstrafikk kan kantstopp hindre framkommelighet for andre busser og øvrig trafikk. I bygater og i tettbygde strøk anbefales kantstopp som normalløsningen. Kantstopp kan også etableres utenfor tettbygd strøk der det ut fra trafikksikkerhetshensyn er akseptabelt at bussen stopper i kjørebanen. Forbikjøring av buss på holdeplass ved kantstopp kan medføre et trafikksikkerhetsproblem.

Dimensjoner på plattformen:

• Lengde avhenger av busstype og antall samtidig ankommende busser.
• Bredde: Minimum 2,5 meter. V129
• Høyde:18 cm. I kombinasjon med lavgulvbusser gir dette tilnærmet trinnfri innstigning. V129
• Kantstein: Profilkantstein som gjør det lettere for bussjåføren å manøvrere bussen helt inntil plattformen, øker kvaliteten generelt og reduserer/fjerner behovet for å bruke rampe. V129
• Opp- og nedramping til plattform: 1:12. V129

Les mer på: https://www.vegvesen.no/_attachment/61485/binary/1010376?fast_title=H%C3%A5ndbok+V123+Kollektivh%C3%A5ndboka.pdf

Håndbok V129 universell utforming av veger og gater

Håndbok V129 er laget for å bidra til oppfyllelsen av Nasjonal transportplans mål om et universelt utformet transportsystem og som en del av kompetanseoppbyggingen i etaten.
Håndboken kan også fritt brukes av fylker og kommuner. Håndboka er  et hjelpemiddel i ulike prosesser og oppgaver i Statens vegvesen. Håndboka skal revideres
og videreutvikles etterhvert som det dannes ny kunnskap og erfaringer innhentes.  Håndboken tar opp blant annet prinsippene for universell utforming; universell utforming i planlegging, gjennomføring og styring, dimensjoneringsgrunnlag; drift og vedlikehold; veier; gater; holdeplasser; transportmidler; automater og billettering. Om holdeplasser står det i kapittel 8.1:

Holdeplass for buss

Dette omfatter av- og påstigningspunkter for buss, holdeplassområdet og utstyr/møblement knyttet til dette. Disse er omtalt i Håndbok V123 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Enkelte elementer er overførbare til holdeplass for sporvogn.
Anbefalt utforming
Utforming av holdeplassområdet
• Rett innkjøring (kantstopp eller brygge)
gir best tilgjengelighet til alle dører.
• Holdeplassen bør være så synlig som
mulig. Det bidrar til at passasjerene
finner den og bruker kollektivtilbudet,
og det bidrar til at kjørende ser holdeplassen.
• Ved nyplanting bør bjørk, or, hassel,
gress, gran og burot unngås på grunn
av allergi.
• Gress bør klippes regelmessig

Dimensjoner på plattformen
• Lengde avhenger av busstype og antall samtidig ankommende busser. Se Håndbok N100 og Håndbok V123.
• Bredde: Minimum 2,5 meter.
• Høyde:18 cm. I kombinasjon med lavgulvbusser gir dette tilnærmet trinnfri innstigning.
• Kantstein: Profilkantstein som gjør det lettere for bussjåføren å manøvrere bussen helt inntil plattformen, øker kvaliteten generelt og reduserer/fjerner behovet for å bruke rampe.
• Opp- og nedramping til plattform: 1:12.

Dekke
Dekket skal være jevnt og sklisikkert. Holdeplassen kan markeres med avvikende belegg mot resten av fortauet. Da økes synligheten generelt, noe som er positivt både
for å fremme kollektivtilbudet og for trafikksikkerhet og lesbarhet i trafikkbildet. Kantstein bør være glatt, ikke-avvisende og i kontrast til omkringliggende flater.

Ledelinjer
Naturlige ledelinjer bør lede fram til holdeplassen, (kantstein, overgang asfalt/gress etc). Unngå at holdeplassarealet flyter ut bakover. Hvis holdeplassen ikke ligger inn mot en vegg eller en tydelig fysisk avgrensning bør det etableres en markering av bakkant med gjerde eller kantstein. Følgende ledelinjer utformes med kunstige ledelinjer for å gi maksimal informasjon og
gjenkjennbarhet:
• Markering av stoppepunkt: Oppmerksomhetsfelt med bredde 90 cm og dybde 30 cm ved påstigning ved fremre dør.
• Ledelinje til stoppepunkt: Oppmerksomhetsfelt til stoppepunktet fra fremre del av lehus eller fra ytterkant fortau og holdeplasskilt, alternativt til informasjonssøyle dersom det ikke
er lehus. Siste 30 cm legges som oppmerksomhetsfelt – det vil si at rillene  ligger på tvers.

Se håndboken på Håndbok V129 Universell utforming av veger og gater (vegvesen.no)

Norsk standard

• Norsk Standard NS 11001-1: Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Dette dokumentet omhandler universell utforming av alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidede omgivelser for parkering og gangadkomst. Dette dokumentet angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Dette konkretiseres ved å angi krav til utforming, som skal gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle.
• Norsk Standard NS 11005: Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger. Denne standarden angir krav til universell utforming av opparbeidete uteområder, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Standarden omfatter opparbeidete uteområder i tilknytning til bebyggelse og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg. Standarden omfatter krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr. For å oppnå universell utforming er det nødvendig at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og ses i en helhet. Det stilles krav om at universell utforming vektlegges i hele tiltakets livsløp både i planlegging og prosjektering og ved valg av løsninger, produkter og utførelse, men standarden omfatter ikke krav til skjøtsel, drift og vedlikehold. Standarden inneholder også anbefalinger som bidrar til økt tilgjengelighet der universell utforming ikke kan oppnås.

7.3.3 Anbefalinger

• På en terminal vil dynamisk reiseinformasjon (sanntid på informasjonsskjermer som viser avganger og forsinkelser. Det bør også være mulig med lydopplesing av tekst på skjermen.
• Informasjon om rutetabeller og rutekart bør plasseres i en høyde som passer også for passasjerer i rullestol.
• Lehus med benk, lys i taket og kontrastmarkerte (frostede) glassflater installeres.
• Benker bør utstyres med ryggstø og armlener.
• Søppeldunker plasseres utenfor lehus, og på en måte at de ikke kommer i konflikt med ledelinjer; 90 cm fri passasje på begge sider av ledelinjen. Slike søppeldunker utstyres med kontrastmarkering.
• Støy bør hindre gjennom skilting og forbud mot å stå på tomgang, eventuelt annen støyskjerming.
• Det bør være stoppmarkering i kjøreveien med markering av hvor f.eks. buss skal stoppe, slik at taktilt påstigningspunkt er i kant med fordøren på bussene for sikker påstigning for passasjerer.
• Det anbefales at det er et gjerde i bakkant av påstigningsplattformen med kontrastmarkering, dette for å hindre passasjerene i å komme ut i kjøreveien til bussene.
• Kasselstein bør benyttes som kantstein i på- og avstigningsområdene på plattformene. Dette for at bussfører kan kjøre så nært inntil kantsteinene som mulig for å unngå et gap mellom bussgulv og plattforkant.
• Det bør installeres en gul kontraststripe langs hele plattformens lengde for kontrastmarkering.
• Høyde på kantstein bør være 18 centimeter.
• Det bør være maksimum 20 mm høyde på forskjellen mellom elementene på plattformen, for eksempel overga ng mellom gangfelt og bussplattform. Anlegget skal i størst mulig grad være tilgjengelig for rullestoler.
• Stigningsgrad mellom elementene i plattformsanlegget bør være 1:20.
• Belysning bør være best mulig, for eksempel med bruk av lyssensor og gradvis sterkere lys etter hvor mørkt det er.

7.4 Veiledninger og brukerbehov

7.4.1 Fra veiledninger og standarder

7.4.2 Brukerbehov

• https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/
• https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840?q=byggteknisk%20forskrift