4 Trikk, T-bane og forstadsbaner

4.1.  Innledning

Innen transport på bane gjelder også skinnegående transportmidler i byene, og krav til universell utforming på av transportmidler og infrastruktur.

Bilde av Bybanen i Bergen

Figur 13: Bybanen i Bergen (Foto: NHO transport Torstein Clausen Jystad)

4.2.  Om universell utforming av trikker, T-baner og forstadsbaner

I det følgende gjennomgås hvilke krav som gjelder i lov og forskrift for universell utforming av trikker og tunnelbaner, veiledning i universell utforming for disse transportmidlene i håndbøker og standarder, oversikt over brukerbehov og våre anbefalinger.

4.2.1.      Lovfestede krav

Universell utforming av trikker og T-baner dekkes av flere lover og forskrifter.

Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

LOV-1993-06-11-100 Jernbaneloven trådte i kraft i 1993 og omfatter foruten jernbane også sporvei og tunnelbane (jfr. § 1 Lovens virkeområde). Følgende paragrafer er relevante:

  • 7 c.(Passasjerrettigheter): Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av regler om passasjerrettigheter som er tatt inn i EØS-avtalen. I forskriften kan det gis regler om gjennomføring og utfylling av passasjerrettighetsreglene og bestemmes hvem som skal føre tilsyn med at reglene følges.

Departementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende.

Kommentar: EUs direktiv om passasjerrettigheter på jernbanetransport gjelder også nasjonal transport og vil være relevant her.

  • 11 c.(Tilsyn med passasjerrettigheter): Ved tilsyn med at reglene om passasjerrettigheter følges, har tilsynsmyndigheten kompetanse til:
  1. a) å kreve opplysninger, foreta stedlig kontroll og beslag eller gjennomføre testkjøp etter markedsføringsloven § 34,
  2. b) å gi pålegg om retting eller opphør av forhold i strid med bestemmelsene i § 7 c første ledd. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak med midlertidig virkning etter reglene i markedsføringsloven § 39,
  3. c) å innhente skriftlig bekreftelse på at et ulovlig forhold skal opphøre og å innhente skriftlig bekreftelse fra en næringsdrivende om at denne skal tilby avhjelpende tiltak til berørte passasjerer,
  4. d) å fastsette tvangsmulkt som nevnt i § 13. Tvangsmulkt kan benyttes til å sikre etterlevelse av alle vedtak og bekreftelser som nevnt i bokstav a til c,
  5. e) å begjære fjerning av digitalt nettinnhold etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 til 43 c.

 

Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. (kravforskriften)

Forskrift FOR-2014-12-10-1572 Kravforskriften trådte i kraft 01.01.2015 og gjelder krav til sikkerhet på slike baner samt universell utforming. Følgende bestemmelser er relevante:

§ 1-1.Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

I tillegg er formålet å fastsette minimumskrav til universell utforming.

§ 1-3.Definisjoner

y) universell utforming: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

§ 12-1a.Universell utforming

Nytt eller vesentlig oppgradert kjøretøy beregnet for persontransport skal være universelt utformet. Som minimumskrav gjelder:

a)  Innganger skal så langt det er mulig være trinnfrie og tilpasset plattformen slik at på- og avstigning kan skje uten hjelp. Dører som skal betjenes av passasjerer skal være automatiske eller skal kunne betjenes enkelt.

b)  Håndtak og holdestenger skal være plassert slik at både sittende, stående og gående personer alle steder kan ha nødvendig støtte.

c)   Kjøretøy skal ha et hensiktsmessig antall prioriterte seter for personer med nedsatt funksjonsevne. Slike seter skal være plassert i nærheten av dør som er egnet til på- og avstigning.

d)   Kjøretøy skal ha et hensiktsmessig antall rullestolplasser.

e) Der passasjerer skal forflytte seg, skal det så langt det er mulig ikke være noen hindringer. Det skal være mulig å forflytte seg uhindret med rullestol mellom inngang og rullestolplass.

f) Døråpner/-lukker, signalknapp for stopp, hindre, herunder trappetrinn og skråplan, og andre viktige funksjoner skal være visuelt og følbart merket.

g) Kjøretøy skal være utstyrt med et kommunikasjonssystem for kunngjøringer. Dersom systemet er automatisk eller forhåndsprogrammert, skal det kunne overstyres manuelt. Visuell informasjon skal kunne leses under alle lysforhold og skal stå i tilfredsstillende kontrast til bakgrunnen.

h) Kjøretøy skal være utstyrt med nødanropsinnretning som skal være visuelt og følbart merket og gi et synlig og hørbart tegn på at innretningen er i bruk.

i) Overflater på gulv og i trapper skal være sklisikre.

j) Belysning og kontraster skal være slik at sentrale elementer, som for eksempel passasjer, dører, seter, holdestenger, betjeningselementer, informasjon, hindre og merking, framstår tydelig.

 

Forskrift om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften)

Forskrift FOR-2002-12-18-1679 trådte i kraft i 2003 og omfatter krav til opplæring av personale, det er ikke spesielt nevnt kurs i kundebehandling overfor passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Følgende bestemmelse gjelder opplæring:


  • 2.Krav om opplæring
    : Den som driver jernbanevirksomhet skal sørge for at arbeidsoppgaver som nevnt i § 1 kun utføres av personell som har gjennomgått den opplæring virksomheten krever. Gjennomført opplæring skal sikre at arbeidsoppgavene utføres på en slik måte at det ikke innebærer en fare for trafikksikkerheten.

 

  • 3.Krav om plan for opplæring: Den som driver jernbanevirksomhet skal utarbeide en plan for opplæring av personell med arbeidsoppgaver som nevnt i § 1. Planen skal som et minimum inneholde:
  1. a) betegnelse på opplæringen,
  2. b) krav til forkunnskaper,
  3. c) innlæringsmål, samt innhold med pensumoversikt,
  4. d) varighet fordelt på teori og praksis,
  5. e) arbeidsform,
  6. f) maksimalt antall deltakere,
  7. g) kompetansekrav til opplæringspersonell,
  8. h) prinsipper for prøving,
  9. i) krav til eventuell praksis etter endt opplæring.
Bilde av Gråkallbanen i Trondheim

Figur 14: Gråkallbanen i Trondheim. (Foto: NHO transport Torstein Clausen Jystad)

4.2.2.      Fra veiledninger og standarder

Norsk Standard NS 11032 Universell utforming – Persontransport – Krav til transportører for ivaretakelse av passasjerrettigheter tar opp passasjerrettigheter og dekker blant annet transport med trikk og tunnelbane. Denne standarden angir krav til tilrettelegging for oppfyllelse av passasjerrettigheter på tvers av de ulike transportsektorene. Standarden angir krav til bestillere og transportører innenfor persontransportområdet, herunder rettigheter knyttet til informasjon, billettering, assistanse og rettigheter før, under og etter transport på vei, bane, sjø og i luft.

Norsk Standard NS 11033 Universell utforming – Persontransport – Tjenester på transportområdet gir krav til tjenesteutøvelse for personell på transportmidler, og gjelder også passasjertransport med trikk og tunnelbane. Denne standarden angir krav til hvordan tjenester på transportområdet skal utformes og utøves for å sikre universelt utformede løsninger. Transportområdet omfatter i standarden persontransport på bane, luft, sjø og vei. Standarden omfatter publikumsrettet tjenesteutøvelse der det kreves universelt utformede løsninger for de fysiske rammene rundt utøvelse av transporttjenestene, prosesser og rutiner med krav til utvikling, planlegging, utøvelse og kvalitetsstyring av persontransporttjenester og krav til sikring av kvalitet, definisjon av aktører, assistanse og opplæring av tjenestepersonell. Tiltaksområdene omfatter ikke personlige hjelpemidler, bortsett fra grensesnittet mot disse, samt hjelpemidler som utgjør en del av tjenesten, for eksempel teleslynge, rullestol på flyplass, personlig assistanse og annet.

Norsk Standard NS 11001-1 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger er relevant for infrastruktur rundt trikk og tunnelbane, som større stasjoner etc. Denne standarden omhandler universell utforming av alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidede omgivelser for parkering og gangadkomst. Dette dokumentet angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Dette konkretiseres ved å angi krav til utforming, som skal gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle.

Norsk Standard NS 8174-1 Akustikk – Måling av lydtrykknivå fra veitrafikk – Teknisk metode tar opp måling av lydtrykknivå i forbindelse med veitrafikk. NS 8174-1:2007 Denne standarden fastlegger metoder for å bestemme A-veid og/eller 1/1- eller 1/3-oktavbånd for − dag-kveld-natt lydnivå; − statistisk maksimalverdi av lydtrykknivå; − ekvivalent lydtrykknivå; og − maksimalt lydtrykknivå, utendørs og i rom i bygninger, fra veitrafikk under spesifiserte trafikk- og miljøbetingelser, samt antallet støyhendelser. Målet er å bestemme lydtrykknivåer slik de opptrer under spesifiserte meteorologiske forhold. Standarden fastlegger også bestemmelse av årsmidlet lydtrykknivå ved lydutbredelse preget av svak medvind i alle retninger, det vil si uten å ta hensyn til den faktiske meteorologiske variasjonen på stedet. Metoden spesifiserer hvordan lydtrykknivået ved et gitt punkt skal måles, og hvordan lydtrykknivåene i disse punktene kan bestemmes ved å måle i flere målepunkter samtidig. Denne standarden gjelder ikke for automatiserte målinger uten tilsyn. 2 Normative referanser den angitte utgaven. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven.

Norsk Standard NS 8174-2 Akustikk – Måling av lydtrykknivå fra veitrafikk – Del 2: Forenklet metode tar opp forenklet metode ved måling av lydtrykknivå fra veitrafikk.

Bilde av Gråkallbanen i Trondheim

Figur 15: Gråkallbanen i Trondheim (Foto: NHO transport v/Torstein Clausen Jystad)

4.2.3.      Brukerbehov

Det finnes flere rapporter som dekker behovene for passasjerer med ulike funksjonsnedsettelser. Erfaringer fra reise med kollektivtransport arter seg forskjellig for den enkelte.

  • Synshemmede vil normalt ønske trygghet og kontroll for å kunne være selvhjulpen i forbindelse med reise, når synet ikke kan gi en slik følelse. I en uvant situasjon må man ofte be om hjelp fra andre og dette føles for mange ubehagelig og gir ikke alltid ønsket resultat. (Se blant annet rapporten Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv, laget av Opinion i 2019: https://www.vegvesen.no/_attachment/2857771/binary/1351547?fast_title=Tilgjengelighetsinformasjon+fra+et+brukerperspektiv.pdf). På trikk og tunnelbane vil lydbasert informasjon ved siden av visuell være viktig. For å få tilgang på informasjon i forbindelse med reise er nettsider og i økende grad mobilapper et viktig hjelpemiddel ved siden av «tradisjonelle» hjelpemidler som hvit stokk og førerhund. Slike applikasjoner omfatter voiceover som gir opplesing av bilder og tekst og knapper på en telefon; tekst til tale funksjon; luper som kan forstørre eller øke kontrasten på symboler, tekst og bilder; kamerafunksjon for å forstørre f.eks. bilder i form av tekst for innholdsfortegnelser, samt orienteringsverktøy og GPS.

 

  • Hørselshemmede og døve vil ha utfordringer i form av bakgrunnsstøy, og de som benytter høreapparat vil i tillegg til dette ha utfordringer med magnetfelt, vind, for noen evne til å holde balansen (fordi balansesystemet ligger i øret og kan være skadet pga. sykdom), ved siden av at mange timers bruk av høreapparat kan være belastende pga. disse faktorene. Man må øke konsentrasjonen fordi man ikke oppfatter f.eks. lydbaserte faresignaler. På transportmidler som trikk vil man være avhengig av god tilgang på visuell informasjon om holdeplasser mv. Høreapparat vil dempe bakgrunnsstøyen men graden av suksess varierer med den enkelte.

 

  • For passasjerer med nedsatt bevegelsesevne gjelder utfordringer om bord- og avstigning, samsvar i høyde mellom plattform og inngang til trikk og tunnelbane, og sikkerhet om bord. En manuell rullestol er enklere å betjene og eventuelt for assistanse i, når man skal overkomme en hindring. Elektriske rullestoler er enklere å ta seg frem i ved høydeforskjeller, men er tyngre og større. Det er større sjanse for at hjulene kan sette seg fast i gap mellom perrong og transportmiddel. Passasjerer med ganghjelpemidler som krykke eller stokk og føler større fysisk belastning i forbindelse med avstand til stoppested og holdeplass, trappetrinn og helninger og ikke minst balanse om bord i et transportmiddel i fart, dersom man ikke kan sitte ned.

 

  • Passasjerer med utviklingshemming har i ulikt omfang utfordringer i forbindelse med reise. Det handler kanskje særlig om kognisjon og det sette informasjon i sammenheng. Dette har igjen betydning for å kunne fungere selvstendig og å gjøre seg selv forstått. En særlig utfordring kan være uforutsette inntrykk og hendelser. Med hensyn til reising for eksempel med trikk og tunnelbane vil utfordringer omfatte kommunikasjon (kanskje spesielt i forhold til å be om assistanse), å ta inn informasjon om reisealternativer, og informasjon som formidles under selve reisen. Rutiner og faste reisestrekninger vil derfor være viktig.

 

  • Passasjerer med lese- skrive og språkutfordringer (som dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkutfordringer) vil også kunne møte ulike grader av barrierer i forbindelse med reiser. Det kan være problemer med å uttrykke seg; lesevansker ved mye tekst, der det gjelder å fokusere på det viktigste; eller manglende tallforståelse, for eksempel å forstå hvor lang tid reisen eller ventetiden tar. Andre utfordringer kan være manglende retningssans eller det å forstå et reisekart, for eksempel et kart over T-banestasjoner.

4.2.4.      Anbefalinger

For å oppnå en best mulig transportordning i byer med trikk og tunnelbane er det viktig å tenke på planlegging av flere elementer ved utforming av transportsystemet, anskaffelser av materiell og infrastruktur. Vi deler anbefalinger inn etter de ulike elementene i en reisekjede: planlegging av reisen; avgang og ombordstigning; kjøp og validering av billett, avstigning og bytte av transportmiddel under reisen samt finne sluttdestinasjon og utforming av god tilgjengelighetsinformasjon.

  • Planlegging av reise:
    • Tilgjengelighet til mest mulig informasjon før man foretar en reise er viktig, spesielt ved en reise til nytt eller uvant reisemål.
    • Informasjon må være i tilgjengelig format slik at passasjer kan velge mellom informasjonsformatet.
    • Informasjon må være tilgjengelig både før og under en reise. Se også kapittel 5 om informasjon.

 

  • Avgang og ombordstigning:
    • God tilgang på informasjon om fremkommelighet og egen avstand til avreisestedet.
    • Informasjon om barrierer som helninger og kanter, trapper og andre barrierer underveis til avgangssted.
    • Tidsangivelser for tid fra f.eks. hjem til avgangssted er oftest beregnet på passasjerer uten funksjonsnedsettelser og det bør foreligge valgfrie alternativer.
    • Det må informeres om hvilke vogner på en tunnelbane man bør velge dersom man bruker rullestol; dette for å unngå at gap mellom vogn og perrong er for stort ved avstigning på en annen stasjon. Dette gjelder også for synshemmede for å redusere behov for gange over lengre avstand på perrong ved ankomststedet dersom man går på i feil ende av banen.
    • Det må gis god tilgang til informasjon i tilgjengelig format om hendelser og avvik under reise.
    • Ved flytting av holdeplass må dette tydelig merkes.
    • Hvis rampe er installert må det informeres om type og mål på denne.

 

  • Kjøp og validering av billett:
    • Det må være klart hvor man kjøper billett, validerer kort mv.
    • Det må foreligge informasjon om man kan kjøpe billett for hele strekningen.
    • Det bør foreligge alternative formater på billett, mange foretrekker for eksempel kort som kan valideres på automat.
    • Automater må være montert med en betjeningshøyde som kan nås av alle passasjerer, inkludert passasjerer med rullestol.
    • Informasjon om billettpriser for ledsagere må være tilgjengelig og i alternative formater.
    • Det bør inngå i opplæring av konduktør å kunne henvende seg til passasjerer med hørselshemming, for at de skal kunne formidle informasjon på en tydelig måte.

 

  • Avstigning og bytte av transportmiddel under reise og finne sluttdestinasjon:
    • Det er viktig med formidling av tydelig informasjon ved behov for bytte av transportmiddel, herunder hvorfra neste transportmiddel går, når avgang vil være og avstand til neste transportmiddel.
    • Det bør være mulighet for å få assistanse, for eksempel på tunnelbanestasjon, for å komme til neste transportmiddel.
    • Nærmeste fotgjengerovergang bør være klart markert.
    • Det bør være god mulighet for trygg kryssing av gate eller vei.

 

  • Utforming av god tilgjengelighetsinformasjon:
    • Informasjon skal være tydelig og formidles både i auditivt og visuelt format. Se også kapittel 5 om informasjon.
    • Informasjonen bør repeteres slik at det er lettere å oppfatte den.
    • Informasjon på egen skjerm, f.eks. mobiltelefon, og offentlig skjerm bør være lik.
    • På mobilapplikasjoner bør det være en opplesningsfunksjon.
    • Det skal være enkelt språk i informasjonen som formidles.
    • Det bør våre god visuell gjenkjennelse mellom informasjon, for eksempel mellom bildet på egen skjerm (mobil), offentlig skjerm og på transportmidlet.
    • Informasjonen skal være presis og etterrettelig
    • Det anbefales å bruke symboler og bilder i stor grad.