6 Informasjon

6.1         Innledning

Informasjon, herunder formidling av informasjon i elektronisk format er en viktig del av tjenestetilbudet i forbindelse med passasjertransport med buss, tog og bane. Det gjelder spesielt for nødsituasjoner, men er like sentralt for at alle passasjerer skal ha en likeverdig tilgang på tjenester om bord i transportmidlet, være oppdatert på det som foregår og ha god tilgang til generell informasjon i forbindelse med reisen.

For å oppnå dette er det viktig at man sørger for universelt utformede løsninger for virksomhetenes nettsider og informasjon i flere formater med blant annet destinasjonsanvisning, formidling av informasjon om bord i transportmidlet, som høyttaler og og på skjerm, sanntidsinformasjon og annet. Informasjon i en nødssituasjon er selvfølgelig sentralt.

Også informasjon formidlet gjennom mobilapplikasjoner et viktig område for universell utforming.

6.2         Utfordringer

Passasjerer kan ha ulike utfordringer med å oppfatte muntlig eller skriftlig informasjon. Med hensyn til kommunikasjon og formidling fra tjenesteutøver (transportør, salgsagent osv.) må løsningene kunne brukes av passasjerer med for eksempel nedsatt syn og hørsel, kognitive funksjonsnedsettelser og annet, eller mangel på alternative kommunikasjonsformer, for eksempel de som er avhengige av tolk. Det er derfor viktig at buss- og togselskaper sørger for relevant og forståelig informasjon, og gode kontaktmuligheter med utøver av transporttjenester gjennom ulike kommunikasjonskanaler og i ulike formater. Passasjerer bør videre ha tilgang til alternative kontaktkanaler, som for eksempel tekstmelding, nettkontakt og personkontakt.

6.3         Krav til ulike typer informasjonskanaler

Informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet skilt, ulike typer informasjonsmateriell og informasjons- og kommunikasjonsmateriell. Universell utforming er sentralt for at alle passasjerer skal ha likeverdig tilgang til informasjonen som formidles.

Typer av informasjon som formidles kan være avganger, ankomst, hvordan man får kjøpt billett, generell informasjon og liknende. Som del av dette skal passasjerene, ved hjelp av informasjonsformidling gjennom ulike formater, få tilgang til informasjon om reisen, om alternative kontaktmuligheter for å kontakte virksomheten som er ansvarlig for transporten. Når et selskap skal anskaffe IKT-tjenester, for eksempel i forbindelse med utforming av egne nettsider, eller digital formidling av informasjon osv., skal universell utforming være en del av kontraktsgrunnlaget, i henhold til forskrift.

For å sikre alle passasjerer likeverdig tilgang til informasjon bør man sørge for at:

  • informasjon gis i alternative format;
  • informasjon som formidles skriftlig gis med tydelige fonter, skrifttyper, piktogrammer og symboler, og har god kontrast mot bakgrunnen;
  • informasjon formidlet på skilt har luminanskontrast mellom skilt og bakgrunn og mellom tekst og bakgrunn på minst 0,8. Dersom et skilt for eksempel plasseres mot en lys bakgrunn, bør det ha mørk bakgrunn med hvit eller nedtonet tekstfarge[i];
  • det skal være mulig å komme helt inntil skiltet, man bør derfor sørge for at det ikke er plassert ting foran som kan føre til sammenstøt;
  • bokstavhøyden på skiltet er minst 25 mm;
  • informasjon på skiltene er kortfattet og enkelt å oppfatte;
Foto av skilt med punktskrift og taktile bokstaver

Figur 38: Skilt med punktskrift og opphøyde, taktile bokstaver (Foto: Universell Utforming AS)

  • skilt er godt belyst og ikke gir gjenskinn;
  • mindre tekstmengder utformes med opphøyde taktile bokstaver, eventuelt også med punktskrift;
  • man bruker symboler der det er mulig;
  • monitorer er blendingsfrie, med mørk bakgrunn og lys skrift, og skal ikke plasseres slik at det er sterkt motlys fra for eksempel et vindu;
  • og at informasjonen på monitorer er lett synlig for passasjerene fra ulike steder i transportmidlet.

 

6.4         Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Nettsider og mobilapplikasjoner som brukes til å formidle reiseinformasjon og annen relevant informasjon, skal følge krav om universell utforming i henhold til Forskrift om universell utforming av IKT. Denne forskriften stiller i dag krav om at nettsider skal oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0. Difi har en oversikt over suksesskriteriene på https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/wcag-20-standarden, og en veileder for hvordan man arbeider etter WCAG kravene.

Å følge kravene er viktig fordi svært mange passasjerer med nedsatt funksjonsevne i dag benytter internett både på datamaskin og gjennom mobilapplikasjoner, mange med tilkoplede tekniske hjelpemidler. Dersom utformingen av programvare- og maskinvareløsningene ikke følger kravene om universell utforming vil passasjerene være avskåret fra å kunne få tilgang til informasjonen uavhengig av assistanse fra andre.

Ansvarlige for selskapenes nettsider skal, for å sikre universell utforming av nettsidene, sørge for at:

  • sidene er ryddige og oversiktlige;
  • tekst har riktig kode og struktur;
  • det er andre måter å verifisere på enn bruk av captcha;
  • det er mulig for å tilpasse sidene;
  • det er skille mellom innhold og struktur;
  • dersom det er videoer på selskapets nettsider, at denne er tekstet;
  • det brukes klart språk på nettsiden og at dersom informasjon som gis på nettsider henviser til annen informasjon, skal dette begrenses til det som er helt nødvendig og på en tydelig måte, med direkte lenke. Krav kan alternativt bli oppfylt gjennom formidling av informasjonen i annet format, for eksempel gjennom lyd.
Foto av taktilt kart og ti automater med ruteinformasjon

Figur 39: Holdeplass med reiseinformasjon i flere formater, blant annet taktilt kart. (Foto: Dagfinn Mahle, Viken kollektivterminaler

6.4.1        WCAG kravene

Det finnes i dag mange praktiske verktøy for å kontrollere at nettsider følger disse kravene, som WCAG 2.0 og WCAG 2.1 minimumskravene, (se https://wcag.difi.no/) som på norsk heter Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (https://www.w3.org/Translations/WCAG20-no/). WCAG 2.1 kravene (se https://www.w3.org/TR/WCAG21/) vil være grunnlaget for den norske implementeringen av EUs nett-tilgjengelighetsdirektiv, som trer i kraft i Norge 1. juli 2019. Blant annet er det sentralt at man skal kunne bruke tastaturnavigering som alternativ til musepilnavigering, og at nettsidene skal kunne fungere med ulike former for tekniske hjelpemidler som leselist for synshemmede.

De viktigste minimumskrav å huske på når man utformer en nettløsning er ifølge WCAG 2.0s:

  • Brukeren må ha et tekstalternativ for innhold som ikke er tekst. For eksempel skal et bilde eller en figur ledsages av forklarende tekst.
  • Når innholdet på nettsiden presenteres som video eller lyd skal brukeren ha et alternativ for å motta informasjonen, som tekst.
  • Dersom nettsiden har en video med lyd, må brukeren få et tilbud om teksting.
  • Koding må vise hva et innhold er, og ting som spalter, overskrifter osv. må være kodet som det det ser ut som.
  • Innhold må presenteres i en meningsfull rekkefølge.
  • Instruksjoner må ikke være avhengige utelukkende av form, størrelse, visuell plassering, orientering eller lyd for å bli forstått.
  • Presentasjoner skal ikke utelukkende bygge på farge. Dette for at personer som ikke kan oppfatte farge eller informasjon som gjengis som farge skal ha likeverdig tilgang.
  • Lyd som starter automatisk, skal kunne stanses eller settes på pause av brukeren.
  • Kontrastforholdet mellom tekst og bakgrunn må være minst 4,5:1.
  • Tekst skal kunne bli endret til 200 % størrelse uten tap av innholdet eller funksjonen. Dette for at svaksynte skal ha samme tilgang til informasjonen i teksten ved å tilpasse tekststørrelsen.
  • Heller enn bilder av tekst skal man bruke tekst. Dette er blant annet for at innholdet skal kunne gjengis på en skjermleser – et bilde av tekst kan ikke leses av blinde.
  • All funksjonalitet skal kunne brukes ved hjelp av tastatur. Dette er fordi mange brukere på grunn av ulike funksjonsnedsettelser ikke kan bruke musepeker for å treffe for eksempel lenker, navigere og andre funksjoner, men foretrekker å bruke kommandoer gjennom tastaturet.
  • Unngå tastaturfeller.
  • Tidsbegrensninger skal kunne justeres av brukeren.
  • Brukeren må ha mulighet til å stoppe, pausestille eller skjule innhold som automatisk endre seg.
  • Innhold skal ikke blinke mer enn tre ganger per sekund.
  • Brukeren skal gis en mulighet til å hoppe direkte til hovedinnholdet.
  • Sidetitler skal være nyttige og tydelige. De skal gi en klar ide om hva som er innholdet på siden.
  • Innhold skal presenteres i en logisk rekkefølge.
  • Alle lenkers mål og funksjon skal fremgå tydelig av lenketeksten. Dette vil si at man skal unngå å bruke for eksempel enkeltord som «her» for å angi en lenke, men bruke setninger som i sin helhet utgjør lenken og samtididig viser hva den inneholder, for eksempel «les mer om togbilletter på denne siden».
  • Brukeren skal kunne velge mellom flere måter å navigere på.
  • Ledetekster og overskrifter skal være beskrivende.
  • Alt innhold skal ha få synlig fokus når du navigerer med tastatur.
  • Språket til innholdet på alle websider skal være angitt i koden.
  • Alle deler av innholdet på en nettside som er på et annet språk enn resten av siden skal være markert i koden.
  • Når en komponent kommer i fokus skal dette ikke automatisk føre til betydelige endringer i siden.
  • Når verdien til et skjemafelt endres, skal ikke dette medføre automatisk endringer i siden.
  • Navigasjonslenker som gjentas på flere sider skal ha en konsekvent rekkefølge.
  • Når elementer har samme funksjonalitet på tvers av flere sider skal de utformes likt.
  • For feil som oppdages automatisk må du vise hvor feilen har oppstått og gi en tekstbeskrivelse av feilen.
  • Det vises ledetekster eller instruksjoner når du har skjemaelementer som må fylles ut.
  • Dersom feil blir oppdaget automatisk, skal brukeren gis et forslag til hvordan feilen kan rettes.
  • For sider som medfører juridiske forpliktelser må det være mulig å kunne angre, kontrollere eller bekrefte dataene som sendes inn.
  • Alle sider skal være uten store kodefeil.
  • Alle komponenter har navn og rolle bestemt i koden.

[Kilde: Digitaliseringsdirektoratet]

Det er tilgjengelig flere virksomheter i Norge som assisterer med å kontrollere nettsider mot universell utformingskravene.

6.5         Mobilapplikasjoner

Mange mobilapplikasjoner og nettbrett er i dag er en like viktig plattform for internettbaserte tjenester som datamaskiner. Også disse er omfattet av kravene til universell utforming av nettløsninger.

Regelen er at det er krav til universell utforming dersom applikasjonen det gjelder må laste ned oppdatert informasjon – for eksempel om rutetider – over internett for å fungere. Slike applikasjoner er nettløsninger. For uten ruteplanleggere er eksempler mobilbank, billettkjøpsfunksjoner, værmeldinger og annet.

Applikasjoner er programvare som blir utformet for å kjøres på smarttelefoner, nettbrett eller andre mobile enheter. Applikasjoner blir stadig mer utbredt og er populære for mange brukere med nedsatt funksjonsevne på grunn av at de er enkle å bruke så fremt løsningene er godt universelt utformet. De er ofte et supplement til, eller erstatning for nettsteder man har tilgang til gjennom data.

Når det gjelder domener, omfatter kravene til universell utforming alle typer av domener, også utenlandske som er rettet mot allmennheten i Norge. Dette gjelder også dersom virksomhetens nettside ligger på en server som er plassert i utlandet, dersom nettsiden er rettet mot allmennheten i Norge[1].

EUs Direktiv for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, krever at mobilapplikasjoner skal være universelt utformet innen 23. juni 2021 i EU. Direktivet vil også gjelde i Norge, se også vedlegg 1.

Foto av tastene på en smarttelefon

Figur 40: Mobilapplikasjoner er en stadig viktigere del av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Foto: Universell Utforming AS)

 

6.6         Automater

En annen del av IKT som er relevant for ferge- og hurtigbåttransport er automater. Automater omfatter billett- og betalingsautomater, valideringsautomater, automater for mat og drikke, informasjonsautomater og andre.

Ulike passasjerer har ulike utfordringer med å bruke automater, på grunn av syn, bevegelse, kognitive utfordringer, hørsel eller andre faktorer. Derfor skal automater, for å sikre likeverdig tilgang for alle passasjerer, følge krav for å være universelt utformet. Dette gjelder fire hovedområder: plassering – det vil si å kunne finne automaten; hvordan automaten er montert – det vil si å kunne komme frem til automaten; betjeningsområdet og omgivelser – det vil si å kunne komme inntil automaten for eksempel med en rullestol eller gåstol, og endelig bruk av automaten – det å kunne forstå meny, knapper, velge mellom ulike bruksmåter, uansett funksjonsevne.

6.6.1        Plassering av automat

Følgende krav gjelder for god plassering av en automat, enten det er på stasjon eller holdeplass eller om bord på tog og buss i forbindelse med infrastrukturen.

  • Automater plasseres slik at de er enkle å finne og bruke, uavhengig av tid på døgnet eller lys- og værforhold.
  • Automater skal være tydelig markert med skilt og belysning. Belysningen fra skjerm og tastatur på automaten bør være minst 500 lux. For området rundt automaten er 200 lux tilstrekkelig belysning.
  • Skilt plasseres over automaten og være synlig fra alle vinkler, uansett brukshøyde.

Dette innebærer at en automat som er plassert utendørs skal være enkel å finne for passasjerer uansett vær eller tid på døgnet, dagslys eller mørke osv. Det gjennomføres gjennom god skilting og belysning som nevnt i kravene, men også gjennom god bruk av ledelinjer frem til automaten, eventuelt med bruk av lyd. Se blant annet 3.3.13 for mer informasjon.

6.6.2        Fremkomst til automat

  • Tilkomst til automater skal være universelt utformet for å sikre likeverdige muligheter for alle brukere av automatene.
  • Veien fram til automaten bør være uten hindringer, og underlaget fram til automaten bør være trinnfritt, flatt og stabilt.

6.6.3        Betjeningsområde og omgivelse rundt automat

  • Bruker bør kunne benytte automaten enten forfra eller fra siden. Rullestolbrukere bør komme helt inntil, eller kunne ha bena innunder automaten. Forutsetning for dette er at det er fri høyde mellom underkant automat og bakken/gulvet på minst 0,67 m, i 50 cm dybde.
  • Dersom automaten er plassert i et område med mye støy eller bakgrunnslyd og den formidler lydbasert informasjon, bør den ha teleslynge eller andre hjelpemidler for brukere med nedsatt hørsel. Andre alternativer kan være uttak for ørepropper.
  • Betjeningshøyde for knapper til automat skal være mellom 0,8 og 1,2 m. Hvis informasjon bare skal leses på skjerm kan denne være høyere plassert, men fremdeles kunne leses fra sittende stilling.
  • Instruksjoner og advarsler bør kunne oppfattes av alle, og plasseres der de brukes.
  • Dersom to eller flere automater står ved siden av hverandre, bør det være minst 1500 mm fra midten av automaten til midten av neste automat, for å sikre mulighet for samtidig bruk av automatene.

 

Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en veiledning for universell utforming ved utplassering av automater: https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/veileder-utplassering-av-automater.

 

[1] Se også https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/kva-seier-forskrifta.

[i] Se Norges Blindeforbunds nettsider for krav til skilting for at synshemmede kan få likeverdig tilgang til informasjon: https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/skilt.